Ta utgangspunkt i det klassiske datasettet som inneholder informasjon om størrelsen (lende og bredde) av begerbladene (engelsk: sepal) (de ytre bladene i en blomst) og kronbladene (engelsk: petal) til tre ulike typer Iris (setosa, versicolor og virginica) - på norsk hhv.: villiris, praktiris og blått flagg iris). Dere skal bruke dette datasettet til å se nærmere på lineær regresjon.
a) Les inn iris-datasettet med scikit-learn:
from sklearn import datasets
import pandas as pd
iris_data = datasets.load_iris()
print(iris_data.keys())
print(iris_data["feature_names"])
print(iris_data["target_names"])dict_keys(['data', 'target', 'frame', 'target_names', 'DESCR', 'feature_names', 'filename', 'data_module'])
['sepal length (cm)', 'sepal width (cm)', 'petal length (cm)', 'petal width (cm)']
['setosa' 'versicolor' 'virginica']b) Få dataene inn i et Pandas-dataframe med riktige kolonnenavn. Man kan lage et dataframe av en numpy-array med flere kolonner ved å spesifisere hva kolonnene skal hete. Kolonnenavnene finnes i datasettet fra sklearn. Prøv deg fram og få evt. hjelp av en venn. Under er et eksempel, men du må selv finne ut hva du skal sette inn for data og columns når du lager dataframe. Lag en ny kolonne som inneholder navnet til de ulike iris-typene (target 0: setosa, 1: versicolor, 2: virginica).
Eksempelkode som kanskje er litt til hjelp:
import pandas as pd
df = pd.DataFrame(data, columns=columns)
display(df)c) Lag en lineær modell som beskriver sammenhengen mellom lengden og bredden til begerbladene for en av de tre ulike typene Iris.
d) Fortsett med modellen over og finn 95% konfidensintervall for koeffisentene.
Avgjør om det er en sammenheng mellom lengden og bredden av begerbladene ved å sette opp en hypotesetest og vurder den ut fra bla. p-verdi.